Min streben etter det perfekte liv (men hva er vel egentlig perfekt?)

Jeg har i noen år hatt noe jeg har trodd er tvangstanker og tvangshandlinger. I det siste har jeg lest gjennom en del tidsskrifter på leting etter mine "symptomer". Det jeg fant, var forsåvidt litt oppløftende. Det jeg "lider" av er perfeksjonisme. I en negativ forstand.

Jeg streber etter å gjøre ting perfekt. Ikke for min egen del, men for å få aksept. I mitt hode kan ikke andre mennesker like meg hvis jeg ikke gjør noe som er perfekt. Det høres i grunn helt sinnsykt ut.

Sånn er altså hverdagen min. 

Hvis jeg ikke kan gjøre det perfekt, er det ingen grunn til å gjøre det i det hele tatt.

Hvis jeg føler at jeg ikke kan yte 100 % på jobb, har jeg ikke lyst til å gå.

Hvis jeg ikke får gjort jobben ordentlig, hva vil andre tenke om meg.

Slike tanker svirrer rundt i hodet mitt hele dagen, sammen med en stor porsjon negativt selvsnakk.

Jeg skulle ønske at jeg for en gang skyld kunne tenke noe positivt om meg selv.

Jeg bruker mye tid på å sørge for at de rundt meg har det bra, men jeg bruker nesten ikke tid i det hele tatt på å tenke på meg selv.

Jeg tenker at hvis jeg bare viser at jeg virkelig bryr meg, vil denne personen kanskje like meg.

Det at negative tanker fyller opp hodet mitt såpass som det gjør, fører til at jeg til tider er utrolig sliten. Jeg vil bare sove, for da slipper jeg unna litt. Jeg er til tider ganske deprimert. Jeg vil ikke møte folk. Jeg tvinger meg ut, tvinger meg til å prate med noen. Dette er noe jeg må gjøre for at jeg ikke skal grave meg helt ned, for det hadde jeg garantert gjort hvis jeg hadde hatt muligheten.

Jeg har i mange år levd i den tro at jeg ikke er verdt noe. Det er ingen god følelse, men det har blitt en vane. Jeg har blitt en ekspert på negativt selvsnakk.

Jeg fikk i oppgave å si noe positivt om/til meg selv, mendet klarer jeg ikke. I mitt hde finnes det ingen positive sider ved meg.

Jeg kan nok smile og le og virke ganske fornøyd, men under overflaten lurer negativiteten. 

Jeg er nå gift med verdens beste mann. Han har gitt meg så utrolig mye. Han har lært meg at verden ikke er svart/hvitt. Han har gitt meg tro på at jeg kan klare å få det bedre med meg selv. Han har vist meg at ingenting er perfekt.

Det er en stor jobb, men nå er jeg lei av å ikke ha det bra med meg selv, nå skal jeg

OPP OG FRAM :-)