Status helt på tampen av året

2015 ble vel ikke helt som forventet, eller planlagt.

Mange fine stunder har det vært, mellom nedturene.
Etter at jeg ble syk, har jeg lært meg å sette pris på de små tingene.

Hodet fungerer veldig bra, kroppen ikke fullt så bra.
Hver morgen jeg kommer meg ut av sengen for egen maskin er en seier.
Hver arbeidsdag jeg gjennomfører er en seier.
Små ting som er ubetydelige for så mange andre.

De siste månedene har jeg levd med kroniske smerter, som har gjort enkelte dager til et helvete. Smerter som gjør sitt inntog så fort det blir kaldere i været. Det blir verre for hvert år som går.
Legen min er helt fantastisk, for første gang føler jeg at jeg blir tatt på alvor. Bare dét gjør alt utholdelig.
2016 starter med utredning på Revmatismesykehuset på Lillehammer.
Nå føler jeg at veien blir til mens jeg går.
Jeg er ved godt mot, og jeg har fantastiske venner og familie som stiller opp uansett hvor jævlig jeg har det.
Jeg setter så utrolig stor pris på hver og en av dem, og spesielt min elskede mann.
Han er helt fantastisk, jeg hadde nok ikke kommet meg gjennom dette uten ham.

Mine ønsker for 2016 er at jeg skal komme meg tilbake i full jobb, og at kroppen skal fungere sånn noen lunde.

Ønsker mine lesere ett riktig godt nytt år.